Se nærmere på instrumentkalibrering og -verifisering

Instrumentering spiller en avgjørende rolle i prosessomgivelser, der nøyaktige målinger er avgjørende for å opprettholde produktkvalitet, driftseffektivitet og sikkerhet. Men selv de mest pålitelige og presise instrumenter kan oppleve måleavvik eller uventet svikt over tid.

Graden av målefeil varierer avhengig av type, funksjon og betingelsene instrumentet fungerer under. Derfor krever instrumentering periodisk kalibrering for regelmessig kvantifisering av disse feilene og for å bestemme om målingene er pålitelige nok for det tiltenkte formålet. 

Instrumentkalibrering er en standardisert prosedyre som oppretter forbindelsen mellom et måleresultat og en sporbar referansestandard. Verifisering, derimot, gir objektiv dokumentasjon om at spesifiserte krav er oppfylt. Derfor genererer kalibrering måledata, mens verifisering bekrefter at resultatene oppfyller definerte godkjenningskriterier. Hos Endress+Hauser gir kalibrering tallene, mens verifisering, sporbarhet og akkreditering gir tiltro til disse tallene.

Kalibrering er prosessen med å bestemme graden av målefeil for et instrument, enhet eller test (UUT), ved å sammenligne dette med en kjent referanse. Når den er karakterisert, kan UUT brukes til å kalibrere andre enheter. For å bevare troen på måleresultatene må kalibreringskjeden være sporbar i forhold til anerkjente internasjonale primærstandarder.

En hovedreferanse i kalibrering er maksimal tillatt feil (MPE) — den største målefeilen et instrument kan vise og fremdeles oppfylle ytelseskravene. Definert av produsenter, tilsynsmyndigheter eller industristandarder brukes MPE som et bestått / ikke bestått-kriterium for kalibrering. Hvis instrumentets feil holder seg innenfor denne grensen, og det oppfyller de spesifikke kravene, består instrumentet kalibreringstesten.

MPE, kombinert med lovpålagte krav brukes ofte til å bestemme kalibreringsfrekvens og -prosedyrer for individuell måleinstrumentering. 

Instrumenter med streng MPE må ofte labtestes under strenge betingelser. Men evaluatorer kan ofte være tilstrekkelig for mindre forstyrrende kalibreringsmetoder — eller til og med in-line-verifisering — for instrumentering med mindre strenge MPE-er. 

Konseptet verifisering er mer omfattende. Den kan utføres på lignende måte som kalibrering, men vil typisk utføres med en referanse som ikke oppfyller de metrologiske kravene til sporbarhet ved kalibrering. For eksempel kan dette skje ved å bruke en påklembar ultralydmengdemåler for å verifisere en in-line-mengdemåler. En annen vanlig måte er å teste de ulike individuelle komponentene som er del av målesignalet, for å sikre at de er av god funksjonskvalitet. For eksempel kan verifisering i en elektromagnetisk mengdemåler oppnås ved å teste elektrodespenningene mot en sporbar intern eller ekstern referanses, og dermed bidra til å bekrefte at enheten fungerer innenfor sine forventede ytelsesgrenser.

For instrumenter som er utstyrt med avanserte verifiseringsmuligheter, slik som Endress+Hauser-enheter med Heartbeat Technology, er in-line-verifisering et raskere og mer effektivt alternativ til rutinemessig kalibrering. Ved å redusere behovet for hyppige kalibreringer bidrar in-line-verifisering til økt anleggstilgjengelighet, lavere vedlikeholdskostnader, mindre fare for transportskader og redusert sannsynligheten for feil under reinstallasjon av instrumenter.

I tillegg gir denne hyppigere og lettere tilgjengelige verifiseringen operatørene mulighet til å spore et instruments ytelse over tid, og gi tidlig varsel om måleavvik. Dette kan bidra til å redusere uplanlagt nedetid og opprettholde høy produksjonskvalitet. 

Et kalibreringsintervall eller tiden mellom kalibreringer, bør bestemmes i tråd med instrumentets kritiskhet og faren for uakseptable målefeil. Denne risikoen for feil øker med tiden, men regelmessig kalibrering bidrar til å holde den på et akseptabelt nivå. Fullskala-kalibrering er imidlertid ofte tidkrevende og kostbart. 

Bare kalibrering gir en direkte måling av instrumentfeil, men verifisering etter kalibrering setter resultatet inn i en tilsynsramme, og hjelper anleggspersonalet til å sikre at instrumentytelsen opprettholder sitt samsvar. 

Gjennom verifiseringer som utføres mellom kalibreringer kan kalibreringsintervallet ofte forlenges. Dette er spesielt praktisk for instrumenter som støtter in-line-verifisering. Ved å utføre regelmessige helsesjekker som utnytter interne diagnosedata, vet operatørene tidlig om signifikante avvik som kan sette samsvar eller sikkerhet i fare. 

Dagens instrumenter har ofte en innebygd funksjon for å diagnostisere problemer, utføre verifisering og genere kontrollrapporter. Ved å forenkle både kalibrering og manuelle verifiseringsrelaterte oppgaver, kan dette føre til en vesentlig reduksjon i operatørinngrep og anleggsnedetid. I tillegg sikrer dette sporbarhet, som kreves ved alle sertifiserte kalibrerings og verifiseringsprosedyrer. 

Nøyaktig måling og effektiv produksjon er avgjørende for konkurransedyktig ytelse. Dette starter med å forstå forholdet mellom kalibrering og verifisering - og finne den riktige balansen på tvers av den installerte basen. Hvis dette gjøres riktig, gir det mulighet for team til å optimere instrumentytelse, maksimere oppetid, sikre samsvar og gjøre operasjoner trygge.