En stige til himmelen?
Digitaliseringen lover nærmest ubegrensede muligheter. Men hvordan har det forandret livene våre, og hva har det egentlig forbedret? Risikerer vi fremtiden for å oppfylle dette løftet, og når går det ubegrensede over grensen?
Jo mer vi får, jo mer ønsker vi oss
For ikke så lenge siden var de eneste alternativene for fillagring harddisker på PC-er, flyttbare lagringsenheter eller nettverksservere. På 2000-tallet oppstod et nytt system: Takket være kraften fra et stort antall datamaskiner koblet sammen i nettverk i datasentre, kunne man nå lagre enorme datamengder via internett. Skyen hadde kommet – og med den, den utrolige fordelen ved å kunne få tilgang til dokumenter, programmer eller kunstig intelligens når som helst og hvor som helst, enten alene eller samtidig med utallige andre brukere. Men det er en mørk side ved denne skyen: dens uhemmede grådighet etter energi. Det internasjonale energibyrået (IEA) spår at energiforbruket til datasentre, skytjenester og kunstig intelligens vil doble seg nok en gang innen 2030, til omtrent det samme som Japans nåværende totale forbruk.
Aldri mer Moores lov?
Det var en teori som hørtes helt utrolig ut: I 1965 spådde Gordon Moore at antallet komponenter som kunne plasseres på en integrert krets, ville doble seg hvert år. Det viste seg at han hadde rett. I løpet av de siste tiårene har teknologiske fremskritt gjort databrikkene stadig mindre og samtidig kraftigere. Denne spådommen ble nærmest hugget i stein – eller kanskje vi heller bør si i silisium – selv om Moore selv, medstifter av databrikkeprodusenten Intel, senere justerte tidsintervallet til annethvert år. Men hvis vi spoler frem til i dag, er det ikke mye handlingsrom igjen. Moderne mikrobrikker er bygget opp av strukturer som bare er noen få atomer brede, og Moores lov nærmer seg sine fysiske grenser. Derfor forsker bransjen på nye løsninger, som for eksempel kvanteberegning. Den nye modellen: Mer enn Moore!
Standardrevolusjonen
Fremmer konformitet radikale endringer? Det høres ut som en selvmotsigelse, men når det gjelder digitalisering, er det svært ofte tilfelle. Et godt eksempel er MP3-formatet. Teknologien ble utviklet på 1990-tallet og gjorde det mulig å redusere størrelsen på lydfiler samtidig som mye av lydkvaliteten ble bevart. Takket være denne plattformuavhengige standarden kunne brukerne plutselig spille av sangene sine på hvilken som helst enhet de hadde – først på datamaskiner, senere på iPod-er og nå på smarttelefoner. Digital standardisering har revolusjonert måten vi lytter til musikk på, samtidig som den har rystet de tradisjonelle grunnpilarene i den milliardindustrien som musikkbransjen utgjør.
Uforglemmelig opplevelse
Har du noen gang lurt på hvordan Amazons nettside så ut i 2000? Eller endress.com på slutten av 90-tallet? Da kan du reise tilbake i tid med Wayback Machine, en plattform som siden 1996 har gjennomsøkt internett og samlet øyeblikksbilder av nettsteder – 946 milliarder av dem ved en nylig telling. Nyt mimringen, men vær forsiktig: Det kan tross alt være litt av et sjokk å se på gamle bilder!
Nedlastinger
Utforsk flere ressurser
