Et maraton med hindere

Det var den ypperste demonstrasjonen av rytme og uanstrengt kontroll: Den 7. august 2012 tok den australske friidrettsutøveren Sally Pearson hinder etter hinder med millimeterpresisjon på Londons olympiske stadion, og sprintet de 100 meterne til målstreken på bare 12,35 sekunder. Olympisk rekord. Gullmedalje. Seier. Men den tilsynelatende uanstrengte elegansen var høydepunktet i en karriere som hadde vært alt annet enn problemfri. Etter å ha overvunnet fall, diskvalifikasjoner og lange skadepauser, ble Pearson en av verdens beste, ikke fordi hun var uovervinnelig, men fordi hun aldri ga opp. Gang på gang reiste hun seg, fant tilbake i sporet, finpusset teknikken og fikk rytmen tilbake.

Prosessindustrien befinner seg også midt i et kappløp. Målet er tydelig definert: grønne forsyningskjeder, sirkulærøkonomi og netto nullutslipp. Men veien mot denne bærekraftige, klimanøytrale fremtiden er alt annet enn rettlinjet. Og med utallige hindringer underveis er det nesten uunngåelig å snuble og trå feil. Et typisk eksempel er BASF og Yaras for tidlige avslutning av et prosjekt for å bygge et ammoniakkverk i den amerikanske delstaten Louisiana. Planen var å produsere 1,4 milliarder tonn lavutslippsammoniakk årlig ved hjelp av karbonfangst og -lagring.

Det eneste som er sikkert her, er at "business as usual" ikke er et alternativ. En fersk undersøkelse fra PwC viser at klimarisikoer, som ekstremvær, forstyrrelser i forsyningskjeder og vannmangel, har gått fra å være et teoretisk scenario til å bli en realitet for næringslivet. Samtidig stiller forbrukerne stadig høyere krav til bedriftene de handler hos. Ifølge Det europeiske miljøbyrået tar to tredjedeler av befolkningen i Europa – og over halvparten i Kina og USA – hensyn til virkningen på klimaendringene når de velger hvilke produkter de skal kjøpe. På samme måte straffer investormiljøet i stadig større grad selskaper uten ESG-strategier ved å trekke ut kapital eller pålegge høyere lånekostnader.

Og likevel avhenger forandringen av noe helt annet: nemlig at mulighetene veier opp for risikoen. "Bedrifter som bruker bærekraftsdata, drar nytte av bedre beslutninger og en sterkere posisjon i markedet", skriver forfatterne av PwC-studien. På samme måte oppga nesten 90 prosent av bedriftene som ble spurt i en global undersøkelse, gjennomført av Morgan Stanley, at de så på bærekraft som en mulighet til å skape langsiktig verdi. Over 80 prosent av bedriftene oppga at de opplevde målbare avkastninger på investeringer i bærekraft. Kort sagt: Hvis det gjøres riktig, kan bærekraft lønne seg.

Her er det viktig å velge riktig tilnærming til omstillingen. En god strategi gir rask gevinst, samtidig som det er viktig å holde fokus på fremtiden – på langsiktige mål og langsiktig vekst. Ifølge Goutam Challagalla, professor i strategi og markedsføring ved IMD Business School i Lausanne i Sveits, setter vellykkede bedrifter ikke bærekraftsmål over alt annet, og de nøyer seg heller ikke med det lovpålagte minimumet. Challagalla har pekt ut det han kaller "rene vinnere" – selskaper som ser på bærekraft som kjernen i verdiskaping, vekst og konkurranseevne. De beste vinnerne integrerer bærekraftig tenkning i innovasjonsprosessene sine og knytter dette til målbar kundeverdi.

Mange bedrifter starter denne strategiske tilpasningen med å fokusere på effektivitet. Alt som bidrar til å redusere energiforbruket, spare ressurser, forbedre prosesser og øke produktiviteten, gir som regel raske resultater – både miljømessig og økonomisk. Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker at "innen industrisektoren kan energistyring føre til besparelser på mer enn 10 % i årlige energikostnader i løpet av tre år, og opptil 60 % på lengre sikt." Videre er bedrifter som reduserer forbruket av energi eller råvarer, mindre avhengige av svingende markeder og geopolitiske utviklingstrekk.

Ved anleggene som drives av den globale kjemigiganten BASF, førte 450 ulike tiltak til en reduksjon på 200 000 tonn i CO₂-utslippene bare i 2024. Hos Covestro sank energiforbruket per tonn produkt med 40 % i perioden 2005–2022. Begge selskapene benytter digitalisering og kunstig intelligens for å få rask innsikt og ta datadrevne beslutninger. Covestro benytter seg av KI-drevne prosesser for å forkorte reaksjons- og destillasjonsfasen i polyesterproduksjonen. Dette reduserer ikke bare ressursforbruket, men øker også produksjonskapasiteten. Videre benytter selskapet dataanalyse for tidlig påvisning av avvik og dermed forbedring av anleggets driftssikkerhet.

Digitalisering er også avgjørende for løsninger som fungerer på tvers av ulike produsenter og bransjer. Den sømløse datautvekslingen som følger av digitaliseringen, er avgjørende for å oppnå de lukkede materialkretsløpene som er nødvendig for sirkulærøkonomi. I Brasil og Canada samarbeider BASF, Henkel og andre partnere om et pilotprosjekt for digital sporbarhet av plast. Dette innebærer bruk av blokkjedeteknologi og fysiske markører for å knytte sammen hele verdikjeden, fra råstoff til gjenvinning. Målet er å skape større åpenhet rundt materialkvaliteten og dermed forbedre gjenvinningsprosessens effektivitet og resultater betydelig.

Stadig flere bedrifter innser at den eneste måten å takle slike utfordringer på, er å samarbeide. Resultatet er samarbeid og hele økosystemer der produsenter, kunder, leverandører og det vitenskapelige miljøet slår sammen sin kunnskap og sine ressurser.

Global Impact Coalition er et eksempel på denne nye samarbeidskulturen. Dette prosjektet, som er utviklet i regi av World Economic Forum, er en allianse av bedrifter som har som mål å samarbeide om utviklingen av nøkkelteknologier for ulike prosesser – blant annet utnyttelse av CO₂ og gjenvinning av plast – frem til teknologiene er klare for markedet. Det hersker en lignende ånd på Energy Transition Campus Amsterdam, der Shell samarbeider med partnerbedrifter, oppstartsbedrifter og universiteter for å utvikle løsninger for energiomstillingen. Stålselskapet SSAB, gruveselskapet LKAB og energiselskapet Vattenfall har gått sammen for å få til et gjennombrudd i produksjonen av grønt stål. De har dannet joint venture-selskapet Hybrit for å dele infrastruktur, kompetanse og – ikke minst – risiko.

Samarbeid og digitalisering legger til rette for innovasjon, noe som fremskynder den industrielle omstillingen. Men de understreker også hvor komplekst og omfattende dette omstillingsarbeidet er, ettersom hvert eneste skritt mot en mer bærekraftig fremtid krever tid, innsats og penger. Legger man til politisk og økonomisk usikkerhet i bildet, blir det klart at hvert eneste skritt må være forankret i en strategi som er fast fokusert på målet, men som likevel gir rom for betydelig fleksibilitet underveis. Strategien må kunne romme pauser, omveier og nye ideer. Det må være visjonært, men samtidig pragmatisk.

Hvis det høres skremmende ut, kan vi kanskje hente mot fra historien om Sally Pearsons idrettskarriere. Hun hadde et enormt naturtalent som hekkeløper. Men den tekniske presisjonen som skilte henne ut fra de andre i idretten hennes? Det var resultatet av utholdenhet og uavbrutt innsats, støttet av et team som sto ved hennes side i alle avgjørende øyeblikk. Det var fremfor alt takket være en jernvilje at hun klarte å overvinne tilbakeslagene.

En lignende tilnærming kan godt vise seg å være vellykket når det gjelder bærekraftig omstilling. Prosessindustrien har absolutt det som skal til: kunnskap, innovasjonsevne og nettverk. Det som teller, er viljen til å holde seg med i løpet.