Gjenvinningsrevolusjonen

Plast med merkelige navn finnes overalt i hverdagen vår. Et blikk inn i et hvilket som helst kjøleskap vil avsløre polystyren og polyolefiner som polyetylen og polypropylen. Disse plastmaterialene tåler oljer, fett og syrer. De avgir ikke stoffer, og de verken avgir eller absorberer lukt. Alt dette gjør dem til det perfekte emballasjematerialet for mat og drikke. Plast brukes i skåler til kjøtt og sopp, beholdere til yoghurt og fløte, beskyttelsesfilm, innvendig belegg i melkekartonger og mange andre bruksområder.

Men til tross for alle de ulike bruksområdene blir plast som har tjent sitt formål, for det meste brent eller kastet rett på søppelfyllingen. På verdensbasis blir bare rundt 10 prosent av polyolefinene gjenvunnet, og bare rundt 1 prosent av polystyrenet. "Det skyldes at denne typen plast hittil har vært svært vanskelig å gjenbruke", forklarer Johan Verdeyen, leder for kjemisk industri hos Endress+Hauser Belgium. Avfall fra matemballasje har lav volumvekt, er ofte forurenset med matrester og består ofte av flere ulike materialer. Dette gjør sortering og rensing for mekanisk gjenvinning svært ressurskrevende. Og selv når det resirkuleres, innebærer sikkerhetshensyn at det resirkulerte materialet kun kan brukes til produkter som ikke er beregnet på matvarer, for eksempel sjampoflasker. Følgelig produseres ny emballasje av næringsmiddelkvalitet fortsatt av nye råvarer avledet av petroleum.

Indaver ønsker å endre på dette. Den belgiske pioneren innen bærekraftig avfallshåndtering har som mål å gjøre matemballasje sirkulær. I den forbindelse tok selskapet i fjor i bruk et banebrytende anlegg for kjemisk gjenvinning etter investeringer på til sammen 105 millioner euro. Plastics2Chemicals-anlegget i Antwerpen benytter en teknologi utviklet internt av Indaver for å bryte ned uttjent plast til de opprinnelige kjemiske bestanddelene. Videre bearbeiding renser disse til de oppnår nyvarekvalitet og dermed er egnet for gjenbruk i produksjonen av matemballasje. Så nå er det endelig mulig å lage nye yoghurtbeholdere av gamle.

Indaver forbehandler uttjent plast mekanisk på et eget anlegg, og transporterer deretter de resulterende agglomeratene til Antwerpen, hvor de lagres i siloer. Derfra føres agglomeratene pneumatisk inn i en ekstruder, hvor de oppvarmes fra fast tilstand til varm pasta, før de mates inn i en elektrisk pyrolysereaktor.

"Den største utfordringen i prosessen vår knytter seg til reaktoren, som opererer både ved svært høye og svært lave temperaturer", forklarer Indavers prosjekttekniker Roel Sommen. Reaktoren forgasser først massen ved å varme den opp til over 400 °C under oksygenfrie forhold. Gassene avkjøles deretter ekstremt raskt i kjøleanlegg, og temperaturen synker fra over 400 °C til rundt 100 °C på bare ett eller to sekunder. Resultatet er et flytende produkt som deretter føres videre til to store destillasjonstårn som skiller ut de ulike fraksjonene for å oppnå sluttproduktet. Indaver lagrer dette i seks store tanker på 250 000 liter og to tanker på 50 000 liter.

Plastics2Chemicals-anlegget i Antwerpen har for tiden en kapasitet på rundt tre tonn i timen, eller omtrent 26 000 tonn i året. Indaver har som mål å øke dette tallet til 65 000 tonn, noe som vil innebære igangsetting av en ny produksjonslinje. "Indaver er også i forhandlinger om å bygge flere avanserte gjenvinningsanlegg over hele Europa", forklarer Johan Verdeyen, ansvarlig for kjemisk industri hos Endress+Hauser Belgium.

I fjorårets innledende fase konsentrerte Indaver seg utelukkende om å gjenvinne forbehandlet polystyren fra matemballasje – som yoghurtbeger og kjøttbrett – til styren med høy renhetsgrad. Nå polymeriserer kjemiske partnere dette tilbake til polystyren – og resultatet kan allerede sees i skumplastbrett til kjøtt som brukes av en belgisk supermarkedskjede. Det er også planer om å bruke en andel av dette resirkulerte materialet i produksjonen av yoghurtbeholdere. I år begynte Indaver også å resirkulere polyolefinavfall til nafta og voks. Verdiskapningen fra slike prosesser vil fortsette å øke, ettersom EU har fastsatt et krav om at visse typer plastemballasje – særlig den som er beregnet på direkte kontakt med matvarer – skal inneholde minst 10 prosent resirkulert materiale innen 2030. Dette kravet vil trolig bidra til å gjøre resirkulert plast til en verdifull råvare.

"Vår egenutviklede teknologi, kombinert med strategiske partnerskap og kontinuerlig innovasjon, gjør det mulig for oss å levere materialer med høy renhetsgrad til krevende bruksområder som matemballasje – noe som beviser at sirkulær økonomi og ytelse kan gå hånd i hånd", sier Erik Moerman, salgs- og utviklingssjef hos Indaver Plastics2Chemicals.

Spesialistene hos Endress+Hauser er imponert over Indavers prestasjon med å kommersialisere kjemisk gjenvinning av polystyren. "Ved å bygge anlegget i Antwerpen viser Indaver at selskapet er villig til å investere i innovasjon og holde fast ved sine prinsipper. Det er selskaper som Indaver som jobber for å skape sirkulær økonomi, og som er avgjørende for fremtiden til økonomien vår", sier Johan Puimège fra Endress+Hauser. Prosjektet har ytterligere styrket samarbeidet mellom de to selskapene. For å sitere Indaver-ingeniøren Roel Sommen: "Samarbeidet mellom oss har gått veldig bra – og vi passer godt sammen også på det personlige plan. For meg er Johan mer en kollega enn en leverandør."